«Livet tok en hard og lang sving»
Veldig mange vet hvorfor livet mitt tok en lang sving , noen skjønner det kanskje ikke.
For å i det hele tatt skjønne mer , setter man gjerne tekst til tankene.
Ettersom det er veldig korte innlegg her og tema Toyota sportsbil er integrert i dette forumet , er det kanskje deilig å lese litt annet litteratur, det er kanskje det som gjør at jeg enda sitter å leser forumets tråder , de trådene som har mindre fagkunnskap og spørrende tråder utenfor bilens verden er som regel mest interessant.
Som dere sikkert har merket, har forum-steder på nettet eksplodert, tar vi tanke på sosialantropologi , kan man se at grupperingen og kontakten mellom mennesket er økende mot hobby spesielt på nettet, det store www som engang ble skapt tidlig 90tallet.
Man bruker bestemt nettet til å søke etter noe, innerst inne søker man mere kunnskap om noe som man interesserer seg i, alt fra bil til religion , sekter og om litt kan man søke mer kunnskap om en rase langt borte fra Earth, the planet. Hva er det som driver en til å gruppere seg? hva er det som gjør at det er mye lettere å komme sammen? finne felles interesse og dele kunnskaper ? Det er noe med mennesket, livet er ett eneste søk mot tilfredstillelse før døden inntreffer, men bak døden lurer ett nytt liv . Det sies at man går igjennom en tunnel med skarp lys i den andre enden når man dør, kanskje tunnelen er med å gi fred i sjelen som vandrer der mot det nye livet, der ting starter på nytt...
Noen ganger i livet føles det som du blir drept, følelsemessig. Helt tvungen til å gi opp noe man virkelig følte tilfredstillelse, og en urolig sjel vokser frem. Det er virkelig hardt og koster ressurser å omstille seg til nye omgivelser. Ressurser betegnes som indre krefter, ork og ikke minst økonomi.
Uansett .. Nå ligger jeg på en sofa, den er stappfull av klær og masse ledninger og deler til noen produkter som en tid siden var fullkommen og ikke minst ledninger. Det vil si med andre ord at jeg bruker sofaen som lagringsplass , korttidsparkering kan man nesten si, bare jeg glemmer at jeg skal forsette å sette de på riktig plass. Rommet er ett evig rot , og ting begynner å hope seg opp i pappesker på pappesker , all små duppeditter med ledning på går i ett og andre ting i andre esker. Jeg føler misnøye når det slår meg i bakhodet at jeg burde kaste halvparten av tingene. Det er ganske leit å set ting forsvinne , som du har brukt ressurser på å skaffe .. for nettopp tilfredstillelse i det ene øyeblikket i livet for så å bli kastet i neste. Jeg er ikke det mennesket som kaster ting, men denne gangen gjør jeg det. Det har nå gått 4 esker av elektroniske personlige duppeditter, noen ting har jeg gitt bort og andre står igjen i venteesken .. Den stasjonære pc´en er også koblet ned, ligger i deler og vurderes solgt, bare den har vært hard å vurdere etter 4 år tjeneste , trofast som den har vært med null problem. Atter en gang går de hvite pelshøytalerne mine ned i esker og den eneste grønne planten jeg har er død, alt føles ganske trist , en død i dette rommet føles nær.
Selv skal jeg ikke flytte, men alt står klart til å vandre av sted. Vollen rett utenfor Holmen i Akershus er spotted ut som mulig bosted. Selv har jeg ikke tenkt lenger, kanskje fordi jeg ikke ønsker å tenke lenger men en ting vet jeg, at jeg vil til Vollen. Jeg er nå under permisjon i 9 ukers tid, selv må jeg på kurs, noe jeg nøler litt med akkurat nå. Hva er det jeg egentlig vil? personligheten min betegnes som lederskikkelse, handlekraftig person i stressende miljø. Det står i familiens genetiske familietre med kinesisk ætt skrevet på tekst 760 år tilbake i tid. Jeg lever ikke opp til forventningene i familien, så hvorfor skal jeg prøve meg i en ekstern bedrift ?
mens slike tanker raser igjennom hode og kropp, vil sjelen min gjøre noe annet. Man er som jeg skrev tidligere .. søkende mot tilfredstillelse, og når karriære ikke er en del av sjelen, slutter man å bry seg om status og ikke minst økonomi. Jeg føler jeg har ting som føler tilfredstillelse, blant annet MR2´en , selv om den ikke er i topp stand , føler jeg forsatt at livet stopper opp hver gang jeg setter meg i bilen. Den er en fare i trafikken , både for meg og andre medtrafikanter med sine feil og mangler, men jeg bryr meg ikke .. det er min bil, min gjenstand og i den sitter min sjel. Jeg begynner å bry meg mer om meg selv enn andre rundt meg, etter at jeg har blitt alene har det vært mer passende å tenke mindre på andre mennesker, noen ganger kan jeg føle ensomheten .. andre ganger gjør den sin nytte.
Men nå klapper jeg sammen iboka mi, finner senga og kanskje forsetter på denne tråden ved en senere anledning .. om det kommer , om det passer ... men inntil videre .. kjør forsiktig
Veldig mange vet hvorfor livet mitt tok en lang sving , noen skjønner det kanskje ikke.
For å i det hele tatt skjønne mer , setter man gjerne tekst til tankene.
Ettersom det er veldig korte innlegg her og tema Toyota sportsbil er integrert i dette forumet , er det kanskje deilig å lese litt annet litteratur, det er kanskje det som gjør at jeg enda sitter å leser forumets tråder , de trådene som har mindre fagkunnskap og spørrende tråder utenfor bilens verden er som regel mest interessant.
Som dere sikkert har merket, har forum-steder på nettet eksplodert, tar vi tanke på sosialantropologi , kan man se at grupperingen og kontakten mellom mennesket er økende mot hobby spesielt på nettet, det store www som engang ble skapt tidlig 90tallet.
Man bruker bestemt nettet til å søke etter noe, innerst inne søker man mere kunnskap om noe som man interesserer seg i, alt fra bil til religion , sekter og om litt kan man søke mer kunnskap om en rase langt borte fra Earth, the planet. Hva er det som driver en til å gruppere seg? hva er det som gjør at det er mye lettere å komme sammen? finne felles interesse og dele kunnskaper ? Det er noe med mennesket, livet er ett eneste søk mot tilfredstillelse før døden inntreffer, men bak døden lurer ett nytt liv . Det sies at man går igjennom en tunnel med skarp lys i den andre enden når man dør, kanskje tunnelen er med å gi fred i sjelen som vandrer der mot det nye livet, der ting starter på nytt...
Noen ganger i livet føles det som du blir drept, følelsemessig. Helt tvungen til å gi opp noe man virkelig følte tilfredstillelse, og en urolig sjel vokser frem. Det er virkelig hardt og koster ressurser å omstille seg til nye omgivelser. Ressurser betegnes som indre krefter, ork og ikke minst økonomi.
Uansett .. Nå ligger jeg på en sofa, den er stappfull av klær og masse ledninger og deler til noen produkter som en tid siden var fullkommen og ikke minst ledninger. Det vil si med andre ord at jeg bruker sofaen som lagringsplass , korttidsparkering kan man nesten si, bare jeg glemmer at jeg skal forsette å sette de på riktig plass. Rommet er ett evig rot , og ting begynner å hope seg opp i pappesker på pappesker , all små duppeditter med ledning på går i ett og andre ting i andre esker. Jeg føler misnøye når det slår meg i bakhodet at jeg burde kaste halvparten av tingene. Det er ganske leit å set ting forsvinne , som du har brukt ressurser på å skaffe .. for nettopp tilfredstillelse i det ene øyeblikket i livet for så å bli kastet i neste. Jeg er ikke det mennesket som kaster ting, men denne gangen gjør jeg det. Det har nå gått 4 esker av elektroniske personlige duppeditter, noen ting har jeg gitt bort og andre står igjen i venteesken .. Den stasjonære pc´en er også koblet ned, ligger i deler og vurderes solgt, bare den har vært hard å vurdere etter 4 år tjeneste , trofast som den har vært med null problem. Atter en gang går de hvite pelshøytalerne mine ned i esker og den eneste grønne planten jeg har er død, alt føles ganske trist , en død i dette rommet føles nær.
Selv skal jeg ikke flytte, men alt står klart til å vandre av sted. Vollen rett utenfor Holmen i Akershus er spotted ut som mulig bosted. Selv har jeg ikke tenkt lenger, kanskje fordi jeg ikke ønsker å tenke lenger men en ting vet jeg, at jeg vil til Vollen. Jeg er nå under permisjon i 9 ukers tid, selv må jeg på kurs, noe jeg nøler litt med akkurat nå. Hva er det jeg egentlig vil? personligheten min betegnes som lederskikkelse, handlekraftig person i stressende miljø. Det står i familiens genetiske familietre med kinesisk ætt skrevet på tekst 760 år tilbake i tid. Jeg lever ikke opp til forventningene i familien, så hvorfor skal jeg prøve meg i en ekstern bedrift ?
mens slike tanker raser igjennom hode og kropp, vil sjelen min gjøre noe annet. Man er som jeg skrev tidligere .. søkende mot tilfredstillelse, og når karriære ikke er en del av sjelen, slutter man å bry seg om status og ikke minst økonomi. Jeg føler jeg har ting som føler tilfredstillelse, blant annet MR2´en , selv om den ikke er i topp stand , føler jeg forsatt at livet stopper opp hver gang jeg setter meg i bilen. Den er en fare i trafikken , både for meg og andre medtrafikanter med sine feil og mangler, men jeg bryr meg ikke .. det er min bil, min gjenstand og i den sitter min sjel. Jeg begynner å bry meg mer om meg selv enn andre rundt meg, etter at jeg har blitt alene har det vært mer passende å tenke mindre på andre mennesker, noen ganger kan jeg føle ensomheten .. andre ganger gjør den sin nytte.
Men nå klapper jeg sammen iboka mi, finner senga og kanskje forsetter på denne tråden ved en senere anledning .. om det kommer , om det passer ... men inntil videre .. kjør forsiktig
Sist redigert av MRQuoc den 05 aug 2004 00:32, redigert 1 gang totalt.
Reinkarnasjon
-
En lotus Espirit Wannabe som står på leca og ser halv 5 ut!
- Quoc
-
En lotus Espirit Wannabe som står på leca og ser halv 5 ut!
- Quoc
.. bare reflekterte litt rundt meg 
Det var gjeld på bilen 