Jeg har kjørt 16mil til , det er ganske behagelig å tenke mens man ruller, man ser ting farte forbi, og musikken synger sitt.. nå går det litt fortere enn igår morges , der hastigheten ikke var så veldig høy , nå gikk det i fartsgrense . . hele veien, føler at det går riktig vei igjen, jeg ser positivt med dette og er altfor optimist , beklagelig ..
Vi har tidligere hatt en brudd i forholdet, og da var det min skyld, jeg har enda ikke fortalt hele grunnlaget til SiwR.. tenkte dere skulle få en liten innsikt..
Jeg var sammen med ei som jeg var kjempeglad i , selv om vi var helt forskjellige personligheter , fungerte vi utmerket sammen.. både i tykt og tynt føre med alt sprellet vi gjorde;), hun døde.. 16år og så knust, klarte ikke engang å være i bisettelsen, og enda noen år etterpå klarer jeg ikke å møte siste hvileplassen hennes. etter det har det liksom ikke vært det helt store å komme inn i ett forhold, selv om det er i et ungt alder
jeg avviste de fleste jenter jeg ble kjent med i ettertid, unntatt SiwR .. hun var ganske lik som hun jeg var kjempeglad i. jeg lærte å like SiwR og brukte lang tid å venne meg til henne.. etterhvert tenkte jeg på enden , jeg vet ikke hvorfor det kom opp foran meg.. og var så pissredd for å miste henne, ble forvirra av mine egne tanker og prøvde å forstå min interesse fremfor SiwR sin, jeg skulle altså ikke miste enda ei som jeg var glad i. Jeg gjorde det "slutt" for å slippe at hun gjør det, det gikk ikke lenge før jeg innså feilen, at mine ting skulle gå utover siwR. hun fortjener ikke slikt. men nå sitter jeg jo der som jeg ikke har lyst til å gjøre.. det irriterer meg litt
, men hun "foreslo" bruddet pga avstanden.
Jeg må nok si at jeg kan til tider tenke altfor mye på mine egne interesser, til tider kan jeg også gi mest faen i andre rundt meg og ellers ikke klarer å ta vare på ting som egentlig betyr mest i livet, menneskene rundt meg.
Grunnlaget for bruddet er min feil, jeg tenkte altfor mye på meg selv.. i de siste 2-3 mnd.
Etter en kjøretur nå, har jeg tenkt å drite i meg selv litt..
Drite i klisjer og ta meg selv litt i nakken.
Jeg vil aldri uansett få det jeg vil , uten å være aktiv nok for å få det. på lik linje med bilen , fikk jeg den til slutt .. og jeg håper j eg aldri må selge den , det eneste grunnen må være pga min andre halvpart ..
"Where are we come from , why are we here , where are we going when we dies,,, life is to short , the here and the now , its just given one shot ,, if i die tomorrow, i'll be allright because i belive , cause after im gone , the spirit carries on"
Men jeg trenger hjelp, fra dere .. om jeg kan få..
Jeg trenger 2minutter av deres tid og 1 sms\mms
Jeg trenger dette.. og det hadde vært topp om dere støttet opp.
Optimist ? kanskje, men jeg har da forsøkt og kan ikke klandre meg selv etterpå. Ettersom jeg gikk litt lett fra samtalen..
vi vekslet noe sms i løpet av går kveld, og etter det jeg forstod .. ja da er jeg optimist!
Meldingen :
"You may never find all the answers , you may never understand why but he know he has to try. Cause he still belive. -Angel Sophitia- "
tlfnr: 98605881
anyone up to it ? :]
, btw Neste lørdag skal jeg prøvefly Hanggliding 
så for dem som er på østlandet og ønsker å prøve det , Lørdag den 22Mai er det prøveflyging med Vinger 
nær Drammen 
latterlig bra sagt! 
hardt , jeg har bare 3år og merker det hardt , jeg prøver så godt jeg kan å ikke isolere meg .. men føler at jeg har gjort det akkurat idag .. har liksom ikke fått ut noe av dagen i det hele tatt ... "ta tiden til hjelp" er jo en klisje .. på lik linje med "vi har vokst fra hverandre" .. hirr ..