Jeg var tidlig oppe denne lørdagsmorgenen. Turen gikk til oslo for å prøvekjøre en 91 model Ferrari 348tb. Jeg møtte eieren klokken 11 ved carl johan, og der stod den. Hingsten fra itala selv. Mens de andre bilene var frosne og kalde hadde denne bilen stått inne i oppvarmet garasje og så ut som om den var hentet ut av fabrikken to timer tidligere. Vi snakket litt om ting og tang før jeg fikk sette meg inn i bilen. Den var dekt med tan skinninteriør og den chrome ferrari logoen sa til meg med en svak kvinnelig stemme "boost me". Jeg lukket øynene ide jeg startet motoren. For en lyd. Jeg ga litt gass og ørene mine poppet seg helt. Dunderet bak bilen var som ingen ting annet. 300 hissige hingster som hadde stått inne i stallen i over en uke var hissige og var villige til å gjøre hva som helst for å få rørt på bena sine.
Jeg lot pappa og eieren stå igjen på en café mens jeg og min kjære tok en liten tur på de småglatte veiene i oslo sentrum. Øynene fra menneskene rundt meg var som klistret mot bilen. Jeg tok av og kjørte ut på motorveien. Der var det fritt for is og et rett strekke. Jeg giret ned fra 4 til 2. 5000 omdreininger og bilen for som et olja lyn rett framover. de stakkars familiebilene forsvant bak meg mens den røde lakken fra bilen speilet seg i lakken deres. Dette var det jeg alltid hadde drømt om. Spenningen fra hver eneste girveksling var som turen inn på en jentes rom for første gang. Hjertebank og høy puls.
Så der er jeg alene på motorveien. I lykkerus. Med ett så begynner det å skje ting og tang med bilen. Jeg får ikke opp de elektriske vinduene. De har kilt seg fast på hver side. Så jeg snur og kjører mot der pappa og eieren sitter. På veien tilbake skjer det enda ett par overaskelser. med bilen. 4 giret hopper ut og ender opp i nøytral. Jeg girer om til 5 for å få en behagelig tur. Etter en stund prøver jeg å gire om til 4 igjen, men også denne gangen hopper giret ut. Jeg prøver en gang til men med ingen lykke. 4 giret er ikke i samsvar med resten.
Jeg kommer meg tilbake til café'n der folket sitter. Jeg forteller min side av versonen og eieren sier at det er ingen ting å bekymre seg for. Bilen er bare slik! Det som skulle være en drøm og kjøre endete opp med å være helt ræva. Min naivitet angående Ferrari var litt større enn hva jeg hadde trodd. At en slik bil i en slik prisklasse skulle være ei sånn rønne var rett og slett skuffende
Jeg sitter å på hotellrommet å skriver fra min laptop. Skal nå ut å prøvekjøre en helt annen bil som jeg så på hoss en forhandler i stad. En Lexus IS200. Så vi får se hvordan den er. Pappa skal prøvekjøre en Rav4 om ikke lenge. så vi får se om det er litt anderledes!
Vær stolt av at dere kjører Toyota folkens! Å kjøre denne bilen var nesten det samme som å onanere ute belønninga for å si det slik.
MR2 RUUUUUUUUUUULLLLLLEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE
Jeg lot pappa og eieren stå igjen på en café mens jeg og min kjære tok en liten tur på de småglatte veiene i oslo sentrum. Øynene fra menneskene rundt meg var som klistret mot bilen. Jeg tok av og kjørte ut på motorveien. Der var det fritt for is og et rett strekke. Jeg giret ned fra 4 til 2. 5000 omdreininger og bilen for som et olja lyn rett framover. de stakkars familiebilene forsvant bak meg mens den røde lakken fra bilen speilet seg i lakken deres. Dette var det jeg alltid hadde drømt om. Spenningen fra hver eneste girveksling var som turen inn på en jentes rom for første gang. Hjertebank og høy puls.
Så der er jeg alene på motorveien. I lykkerus. Med ett så begynner det å skje ting og tang med bilen. Jeg får ikke opp de elektriske vinduene. De har kilt seg fast på hver side. Så jeg snur og kjører mot der pappa og eieren sitter. På veien tilbake skjer det enda ett par overaskelser. med bilen. 4 giret hopper ut og ender opp i nøytral. Jeg girer om til 5 for å få en behagelig tur. Etter en stund prøver jeg å gire om til 4 igjen, men også denne gangen hopper giret ut. Jeg prøver en gang til men med ingen lykke. 4 giret er ikke i samsvar med resten.
Jeg kommer meg tilbake til café'n der folket sitter. Jeg forteller min side av versonen og eieren sier at det er ingen ting å bekymre seg for. Bilen er bare slik! Det som skulle være en drøm og kjøre endete opp med å være helt ræva. Min naivitet angående Ferrari var litt større enn hva jeg hadde trodd. At en slik bil i en slik prisklasse skulle være ei sånn rønne var rett og slett skuffende
Jeg sitter å på hotellrommet å skriver fra min laptop. Skal nå ut å prøvekjøre en helt annen bil som jeg så på hoss en forhandler i stad. En Lexus IS200. Så vi får se hvordan den er. Pappa skal prøvekjøre en Rav4 om ikke lenge. så vi får se om det er litt anderledes!
Vær stolt av at dere kjører Toyota folkens! Å kjøre denne bilen var nesten det samme som å onanere ute belønninga for å si det slik.
MR2 RUUUUUUUUUUULLLLLLEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE
Hvis jeg kjøper Ferrari blir det nok en 308, 328 eller Mondial. Det er de eneste jeg kan få råd til, men jeg tør ikke satse på en sånn bil.
