TS-ogn

Tenkte det kunne være interessant å sett historien bak entusiasmen til folk her på forumet! Når begynte dere å like Toyotas sportsbiler? Hvorfor? Når begynte bilentusiasmen generelt?

For min del begynte bilentusiasmen så smått midt på 90tallet da jeg så en svart Chevrolet Trans Am (med gullørn og full pakke ). Men tidlig i 2000 så jeg en liten svart bil i Tønsberg, og måtte rett og slett se hva det var for noe. Det var en MR2 mk1, og etter det har jeg vært helt hekta på MR2er spesielt og Toyota generelt. MR2 fordi det er en såpass fokusert sportsbil til oppnåelig pris, og Toyota fordi de fleste ser på merket som traust Moro å gå mot strømmen, ikke minst fordi jeg vet at de tar feil

Spiller ballen videre!

Jeg liker alle sportsbiltypene av Toyota! Får vannvittig mye for
pengene om man bruker huet litt og kanskje får hjelp
ved kjøp.Ble entusiast først da jeg ble fast her inne,men
har hatt mr2 før også.Er egentlig ingen andre biler som
holder ved min type kjøring

Synes også mr2 mk3 er nydelig etter at jeg fikk se jan erik
sin bil i helga!Skal vise bilder av den til en her som har en
likedan,men originalt utseende.Håper han blir frelst

Første halvdel av 90tallet så jeg en MR2 MK1 , jeg var så liten at jeg ikke visste at det var en toyota , heller ei om det var MR2
Den var så søt , liten , kompakt .. og bar preg av 80tallet. Det var jo på den tid en unik bil i sin tidløse design og jeg ble forelsket i vippelyktene ;P
Etterhvert som tiden gikk , gikk også tankene for bilen vekk. Først nå i de siste 5-6 årene, bilen har vært en del av livet. Det var vel 5-6 år siden jeg primært var klar over min egen eksistens i samfunnet forøvrig. Dermed bringte jeg mine tidligere drømmer frem igjen, derav også å finne ut av den bilen jeg en gang så som jeg likte så godt. Toyota har lenge vært en del av bilparken til familien. At det var en Toyota jeg på den tiden så med vippelykter gjorde saken enda bedre . Men akkurat nå er det bare meg med Toyota i familien .. en Toyota jeg trives meget mye med , selv med mange ting som er i uorden.

Jeg håper på bedre tider fremover nå , møte med dere i Arendal ga meg annet syn på bilen min, og resten av eksistensen av livet mitt i en vinklet hverdag. Tanker kommer og går. . Toyota består ;P .. mens jeg for tiden begir meg ut på en lang sving i personligheten min , merker jeg mitt eget press til å skifte bil , nyere MR2 .. føler jeg nå snart er klar til å glemme fortiden litt. , , og ja .. Jan-Erik sin bil .. som hmsilset sier .. nydelig,
og jeg syns håret mitt passer så bra sammen med den ..
Så jeg får se om jeg klarer å dra personlighetsendringen så langt i løpet av sommer'n eller året :]

Det er liksom en tradisjon oss meg.. familien har bestandig kjørt toyota helt fram til i fjor nor modern fant på og kjøpe en mazda
Hører stadig folk som snakker dritt om toyota.. dette plager meg egentlig ikke fordi jeg vet at toyota er kvalitet, enkelt og greit. Ser jo bare på servicen som toyota gir sine kunder.. vis dem ikke har det så ringer de og bestiller det på flekken, og så ringe dem dagen etter og sier " ja nå er varen bestilt den skal være her oss vors i løpe av torsdag" kaller det service jeg.. men det er noe me toyota som det ikke er oss noen andre biler jeg har kjørt. føler liksom ikke at jeg stoler noe særlig på bilen vis det ikke er toyota.. går rundt og gruer meg og håper på at bilen ikke skal dette fra hverandre, vis du kjører noe annet.. finnes jo prakt eksempler motoren på toyota er det siste som går i stykker.. alt annet går i stykker først.. det er noe spesielt me dette, som jeg trur flere har insett.. er bare trist at audi enda lever, la de som liker audi tro at dem er noe, så kan vi le av dem nor vi kjører forbi di stakkars jævlan som kjører rundt i 2seters audi a6 og trur at dem er noe, og tenke ha du er fattig du!!

Enig i at Toyota har et rykte på seg til å være traust og "kjedelig". Derfor er det moro å bevise det motsatte. folk som ikke har så mye peil på bil sperrer øynene opp når jeg sier at bilen min er en toyota For min del har alltid Toyota vært en del av familien, så jeg har fått det inn med morsmelken, for å si det sånn men det var først i 1999, da faren min kjøpte en 96 modell svart Celica at jeg for alvor fikk smaken på sportsbiler først drømte jeg om celica, men så kikka jeg nærmere på mr2, og var helt solgt. likte først MK1 best, men da jeg fikk prøvekjøre en Nydelig strøken rød 91 modell, så var det den jeg ville ha! jeg tenkte "en vakker dag skal jeg ha en MR2". og for to år siden nøyaktig kjøpte jeg min første MR2, en svart 92 modell GTI, som jeg da kjørte ut av veien og rullet runt med fem dager senere og nå kjører jeg en 91 modell turbo, og kan fortsatt ikke tro det (se signaturen min )

For meg finnes det ikke bedre bil enn Toyota, får en spesiell følelse uansett hva slags toyota det er, en trygghetsfølelse. Bortsett fra når jeg går over grensen i MR2'en da, da skremmer bilen vannet av meg

Jeg var innom en Toyota forhandler (Hegre) for å innterjuve en bilselger i 1986. Da sto det en tofarget Mr2 mk1 i utstillings lokalet. Og den hadde den korteste qle gearspaken jeg noen gang hadde sett. ( Noen henger seg opp i rare detaljer ) Så 11 år senere når jeg hadde kommet meg ut i fast arbeid. Etter å har vert borti Ford, Opel mm. Reiste jeg til Oslo for å kjøpe min tofargede MR2 mk1. Som jeg hadde i 1 år. Kjørte et sidespor (200SX) i et år før jeg i 1999 kjøpte en MR2 Turbo av den bilselgenen som jeg interjuvet i 1986

Erlend: Pontiac TransAm var min "første forelskelse" i t-tak løsningen

Min MR2 er min første, og eneste bil til nå. Må innrømme at jeg visste veldig lite om MR2 før jeg kjøpte min egen. Kjøpte den rett og slett fordi jeg synes det var en ultrafet bil. Hadde ikke peiling på noe om revisjoner eller motor eller noe som helst. noen måneder senere fant jeg ts-ogn, og dere som kjenner meg, vet jo hvordan min entusiasme er i dag.
Supra var jo en drøm lenge (helt frem til fredagen som var, haha! ).

Men har alltid vært japsebil-fan. Familien, og store deler av slekta, har alltid kjørt japser av forskjellige merker.

OI OI OI!!!!! hvor skal jeg begynne??? har vel alltid vert bil iteresert siden jeg var liten gutt.. Og glemmer aldrig de første smoky and the bandit filmene med den fete Pontiac Trans am bilen som de brukte der.. det var liksom guttedømmebilen det. det var tider det ingen bekymringer eller noe bare biler bråkte så var de kule.

Siden den gang har jeg vel alltid vert ganske bil interesert. Og min fetter fikk seg jobb på et toyota verksted i byen (Bergen) og skrudde like mye hjemme som på jobben. først på hva som helst siden tutcher han kun toyota. Syntes til ogbegynne med at Toyota var kjdelige biler og visste svært lite om hva det egentlig hadde i bakgrunnen. Selv når jeg var seksten og hadde sommer jobb husker jeg bakeren som jobbet forsiden av der hvor jeg hadde sommerjobb hadde en skikkelig fet bil. Ja det var en to farget MR2 men fikk ikke med meg at dette var en toyota før min fettter fortalte det til meg i slutten av sommeren. Fikk også sitte på med denne MR2 en i løpet av sommeren og det var uforglemmelig.

Fikk kjøpt min første Toyota når jeg var nitten en brun gammel corolla 1981 mod KE 70 som det ikke var planen å holde orginal så veldig lnege. kjøpte faktisk delebil samtidig en corolla GT 82 mod cupe. som var rustet ihjel. men med en 2 TG maskin forgjengeren til 4A-GE maskinen. 2 TG maskinen var en 8 ventiler med to dobble forgassere og ga ca 116 hk med hjemme laget effektan rør. Bilen ble kalt los spetaklos av forståelige grunner..... Den ble også senket ca 8 cm.. kappede fjærer..

Glemmer aldrig ansikts utrykkene på de som ble rævkjørt av den ( i fra kjørt ) LOL

Etter dette ville jeg jo ha en ny bil den tok kvelden grunnet mye rust men motor og driv verk ble solgt.

Kjøpte så en ee 80 hadde vel den i to måneder så kom jeg over min første corolla ae 82 GT og siden den gang har jeg rett og slett blitt hel frelst i toyota. Kjøpte min første celica 20 gt 1990 mod to år senere men den hadde jeg ikke så lenge siden jeg plutselig endag fant ut at å studere er en god ting så jeg måtte selge den.. kjøpte meg en ee 80 igjen og bygget heller denne om til en ae 82 GT.

Sogte denne grunnet skole også men denne gang måtte jeg dra til england for å studere. Kjøpte derfor meg en corolla GT til ae 82 men i litt mye dårliger forfatning. dette var vi klar over og jeg hadde den kun får å ha en bil når jeg var hjemme som var billig i drift men gøy og kjøre..

Så nermet skolen seg over og jeg måtte ha en bedre og mer politelig bil ( en som gjerne hang sammen selv om jeg stablet alle tingene jeg hadde borti england som skulle hjemm igjen.. Så meg og min fetter tok turen til tyskland og hentet oss hvers en corolla 92 mod ae 101 mener jeg de heter.. 1.6 GLI.. hadde den frem til utpå ny året i år da den ble solgt til min ste bror. For siden min første celica fent jeg nemelig ut at det fantes en Carlos Sainz edition...

Og som sant er har jeg hatt lyst på en slik siden. Så da muligheten for å ha råd til en slik bil meldte seg var det bare en ting å gjøre jakte en ned. Så 12. 12. 2003 var bilen min og står nå utenfor huset og bare venter på å kjøre rundt og leke.. Har lagt ut allerede gode 35 000 på dill og dall og det venter gode 50 000 til før den nærmer seg brukbar etter min stander..
Det er først da den virkelig kan begynne å trimmes...

Som dere kjønner digger jeg Toyota men skal ikke ligge under en kam at jeg liker andre merker heller. Som designer liker jeg jo mange biler og med ett ønske om en dag og bli nettop Bil Designer har jeg sett på mange biler og liker ganske mye rundtom i verden. Men jeg må vel si ifra og ha likt amerikanere til italjenere og til japsebiler har vert en lang og lærerik prosess. Japsebiler rett og slett ruler på kvalitet og kjøre egenskaper så enkelt er vel bare det. Og jeg må bare takke for Grand Turismo som virkelig har fått fremm den store bil entuiasmen hos meg. All info der om biler er helt fantastisk. men her er det vel på tide å gi seg dere har vel for lenge siden sovnet så nå er det på tide å kvikne til og lese andres livs historier...

Jeg har alltid vært bilinteressert. Kan jo være fordi jeg i mine første leveår ble befraktet i en Renault 8S "Gordini look" (for de uinnvidde er snerten liten bil med bakhjulstrekk og motor bak med veldig rette former. Har blitt mye brukt i bakkeløp gjennom årene).

Men Toyota entusiast vet jeg ikke når jeg ble. Har jo alltid syns MR2 og Celica har vært fine biler. Var vel fortsatt bare generelt sportsbilentusiast når jeg kjøpte MR2-en min i 2002 også, men etterhvert som jeg kom i kontakt med MR2-ogn.org forumet, nå TS-OGN, så ble entusiasmen større. Så min entusiasme for Toyota slo vel for alvor til i 2003 og den er det alle de hyggelige folkene her inne på TS-OGN jeg kan takke for. Jeg syns mange forskjellige biler er råe og kunne gjerne tenkt meg mye annet, men pga av det spesielle Toyota miljøet så blir det nok en Toyota sportsbil neste gang jeg skal bytte, om det blir noe bytte da.

Har alltid vært bilintressert. Det har ikke vært noe annet. Bilnavn og slikt har jeg kunnet siden jeg begynte å snakke, og er ikke noe mindre bilintressert nå. Kommer aldri til å miste den glødene interessen, kommer heller aldri til å plutselig bli voksen og kjøre orginal familiebil. Slikt skjer ikke.
Har alltid likt sportsbiler, og når tiden var inne for å begynne å tenke på bilkjøp (startet tidlig med planlegginga, var vel ca. 16) så ble MR2 mk1 ett klart valg. Dette fordi den er liten og kompakt, hissig liten motor, lave driftsutgifter, Toyota kvalitet, stor kjøreglede, annerledes utseende og sist men ikke minst ikke en av de mange BMW/Audiene som folk på død og liv skal ha (fantasiløst).

Synes alltid Toyota har hatt stilige sportsbiler. På 80 tallet var de etter min mening de peneste sportsbilene fra Japan også. 80 talls looken hefter ikke meg. Synes det gir bilen sjarm med de skarpe linjene, litt "high-tech"-, "Miami Vice"-, "Tokyo by night"-looken de hadde. Dessuten har jeg alltid vært svak for vippelykter (nå ser det ut som om det er på moten å ikke like vippelykter), synes det gir bilen to utseender. Litt av barnet i meg som liker å vippe dem opp når natten faller

Spesielt kategorien som MR2'n er i, er spesielt tøff synes jeg, små sportsbiler med liten motorkubikk og lett vekt er alltid tøft og kompromisløst

Nå som Jan Erik snakker om Gordini striper, har Renault lansert sin nye Clio Cup 182 i denne blå fargen med de velkjente stripene. Den var dritstilig og tok hjertet mitt ihvertfall

Hmmm...where to begin

Som sønn av en (stor? ) bilselger, så begynte jeg nok sikkert ikke en dag for tidlig å leke med biler...hadde full kontroll på hva de fleste vanlige biler het fra fylte 5 år....og inngående kjennskap til alle Ford modellene fra samme tid Fattern jobba nemlig hos Ford.... Man kan vel si at bil har vært en del av livet mitt...nesten hele veien...

Men før jeg rakk og bli gammel nok til å kjøpe meg bil selv, så rakk fattern å bli headhunta til Toyota. Derfra stammer mest sannsynligvis fatterns første byggestein i prosjektet om å få poden til å kjøpe 'ordentlig' bil....noe som etter mange års mas bar frukter....i Februar 1998 da jeg kjøpte meg 91 Celica GTi for den nette sum av 125.000,-

Bilen var i en helt annen klasse i forhold til de andre bilene jeg hadde hatt inntil da I samme vaset at jeg holdt på å lete etter Celica (jakten begynte nesten ett halvår tidligere) så dumpa jeg over ett par annonser for mkIV Supra....og spøkte med ett par kolegaer om at det var denne bilen jeg hadde bestilt meg... Jeg skulle bare ha visst! LOL

Trust me on this....Supran blir heller ikke den siste Toyota'en for meg ihvertfall....jeg ser for meg en eller annen Lexus om nogle få år også....når behovet for flere dører kanskje melder seg

Well...enough of my rantings....lets hear yours

@lpher

Har aldri hatt noe spesiellt forhold til bil egentlig. Ikke før jeg ble rundt 20år, deretter har det kun gått utfor bakke, i alle fall med lommeboka

Hadde aldri sett en mr2mk2 i virkeligheten før jeg kjøpte den jeg har nå, hadde bare bestemt meg for å prøvekjøre den, siden jeg likte utseendet...i det jeg satte meg bak rattet var jeg lost, så jeg bestemte meg for å kjøpe etter en kort prøvetur og bilen har jeg ennå Syntes den gikk som ei kule. (Bare synd den følelsen ikke varer )

Jeg har vell vært inne på det i "presenter deg selv" topicen.. Men jeg jobba altså for toyota en sommer når jeg var 15-16 i vaskehallen.. Fikk se en del "grombiler" ("sjefens" sorte 95 gt4 feks).. Men en dag rullet det en rød mk1 ... og da var jeg fortapt..
Min egen bil så jeg 3 år senere på samme butikk.. Jeg og en kompis for rundt å prøvekjørte biler.. Hadde faktisk ikke sett to fargede mr2'er før det, så jeg MÅTTE jo bare gå bort og se på den... Stod der ensom og alene uten motor og alt mulig, stakkars!

Jeg har stortsett alltid vært interessert i biler, men jeg digga liksom litt mer ferrarri, porsche og lambo før Inntill min bror kjøpte seg Toyota.. hadde aldri tenkt eller visst at dem hadde så råe biler, så etter det fikk jeg ganske stor Toyota interesse da han pressa meg inn på forumet.

Angående min første bil var jeg veldig usikker på hva jeg ville ha inntill jeg en dag så en parkert mk4 i midtbyen. Ble forelska med en gang og fant ut denne ville jeg ha som førstebil!

Nå konverterer jeg til mk1 Venter bare på at den skal bli ferdig med eu kontroll

Husker vi hadde en lærervikar på barneskolen, 5. klasse, som kjørte både en rød bil og en sort bil som det sto Toyota i bakruten på. To seter. Skjønte ikke hva det var engang. Men jeg likte de. Dette viste seg å være en lærerinne med meget god bilsmak. Ikke mange jenter som kan velge MK I etter klesfarge...

Så kjøpte jeg meg en Kadett C som min første bil. Og når bremsene ikke lenger fungerte på den, og jeg ikke kan en dritt om mekanikk, så valgte jeg, i 1998, å kjøpe noe så kjedelig som en 96 Corolla. Denne ville jeg ihvertfall slippe å skru på ble jeg fortalt. Greia er at jeg ble forelsket i bilen. Aldri noe gærnt, jeg syns den var god å kjøre også. Så krasjet jeg den. Og valgte å bytte bil. Har vært innom Saab par tre ganger, og Honda, før jeg endte opp med min MKII. Jeg kjøpte den av en kamerat. Og den var sort lik 90% av bilene jeg har hatt. Og jeg ble forelsket i den også. Og av diverse årsaker ble jeg nødt til å selge den, heldigvis til en kjempekar som jeg vet passer på bilen (Cameleon). Selv om faren driver og tar vekk litt for mange klistremerker...

Så greia mi med Toyota generelt er at det er biler jeg kan stole på. Greie å selge når man er like ivrig etter å bytte bil som meg, og som faktisk er gode å kjøre, går bra, og ser bra ut. Ihvertfall sportsbilene.