Neseblod i cyberspace
Legg innLagt inn:09 mai 2006 21:00
Det var lite slåssing da jeg gikk på skolen. Altfor få kom inn i klasserommet etter storefri med blåveis og nesa i en klut. Folk burde tatt ut mer aggresjon den gangen.
Da internett kom, ble det tydelig hvor skadelig det er å brenne inne med noe. Plutselig oppdaget de som ikke torde slåss på barneskolen en magisk, ufarlig kamparena der de også kunne delta - helt uten frykt for liv og helse. Denne gudgitte valplassen for pingler heter "diskusjonsgrupper". Her kan de med stor bravur dryppe giftig ironi, sable ned de vankundige og generelt sett oppføre seg som fulle trøndere med skinnvest på ei kneipe i Pattaya.
Tenk deg følgende samtale mellom to ukjente på en fest:
A: Var det ikke i 1973 Bowie ga ut "Zigy Stardust"?
B: Det var ikke i 1973, men juni 1972, din tulling. Hvis du ikke vet mer om Bowie enn dette, foreslår jeg at du går tilbake til Postmann Pat-CDene dine. Dessuten heter det "Ziggy" med doble konsonanter i midten - hvis du vet hva en konsonant er for noe.
Jeg tror verten eller vertinnen - pluss alle omkringstående - hadde mosjonert øyenbrynene en smule etter replikkvekslingen, pluss at A antagelig hadde gitt B en hardhendt tarmskylling med Maarud-dip'en.
I en diskusjonsgruppe er sånt som dette comme ll fault, som er fransk for passende - om du ikke visste det, din idiot (Beklager, jeg har gjort såpass med research på diskusjonsgruppene at det smitter over på stilen min) Det vil si, det er nok ikke passende ifølge god nettikette, men sånn er verden i en diskusjonsgruppe ser ut.
I diskusjonsgruppene slipper man seg som en halvt ihjelsultet gribb ned på troskyldige, men kanskje litt naive spørsmål, skjolder skrivefeil med kjeler av kokende ironi fra brystvernet - og det beste av alt: Det hele foregår fullstendig uten risiko for egen nesebrusk.
Tastaturet brukes ikke til å kommunisere, men som en kommandosentral for å føre atomkrig mot en ansiktsløs motstander langt borte med litt mindre orden i plate- eller tegneseriesamlingen.
I diskusjonsgruppene har de stille, historisk interesserte guttene med akademikerforelde sin blodige gjenforeningsfest i 3D-nerd-o-rama.
Akkurat som da vi så på slåsskampene i storefri, sniker mistanken seg innpå oss tilskuere når apebur-underholdningsverdien holder på å bli tynnslitt. Disse folka er ikke de sikreste hjemmekampene på kupongen.
Og så stikker vi.
Teksten er hentet fra Pondus nr. 7 - 2003
Da internett kom, ble det tydelig hvor skadelig det er å brenne inne med noe. Plutselig oppdaget de som ikke torde slåss på barneskolen en magisk, ufarlig kamparena der de også kunne delta - helt uten frykt for liv og helse. Denne gudgitte valplassen for pingler heter "diskusjonsgrupper". Her kan de med stor bravur dryppe giftig ironi, sable ned de vankundige og generelt sett oppføre seg som fulle trøndere med skinnvest på ei kneipe i Pattaya.
Tenk deg følgende samtale mellom to ukjente på en fest:
A: Var det ikke i 1973 Bowie ga ut "Zigy Stardust"?
B: Det var ikke i 1973, men juni 1972, din tulling. Hvis du ikke vet mer om Bowie enn dette, foreslår jeg at du går tilbake til Postmann Pat-CDene dine. Dessuten heter det "Ziggy" med doble konsonanter i midten - hvis du vet hva en konsonant er for noe.
Jeg tror verten eller vertinnen - pluss alle omkringstående - hadde mosjonert øyenbrynene en smule etter replikkvekslingen, pluss at A antagelig hadde gitt B en hardhendt tarmskylling med Maarud-dip'en.
I en diskusjonsgruppe er sånt som dette comme ll fault, som er fransk for passende - om du ikke visste det, din idiot (Beklager, jeg har gjort såpass med research på diskusjonsgruppene at det smitter over på stilen min) Det vil si, det er nok ikke passende ifølge god nettikette, men sånn er verden i en diskusjonsgruppe ser ut.
I diskusjonsgruppene slipper man seg som en halvt ihjelsultet gribb ned på troskyldige, men kanskje litt naive spørsmål, skjolder skrivefeil med kjeler av kokende ironi fra brystvernet - og det beste av alt: Det hele foregår fullstendig uten risiko for egen nesebrusk.
Tastaturet brukes ikke til å kommunisere, men som en kommandosentral for å føre atomkrig mot en ansiktsløs motstander langt borte med litt mindre orden i plate- eller tegneseriesamlingen.
I diskusjonsgruppene har de stille, historisk interesserte guttene med akademikerforelde sin blodige gjenforeningsfest i 3D-nerd-o-rama.
Akkurat som da vi så på slåsskampene i storefri, sniker mistanken seg innpå oss tilskuere når apebur-underholdningsverdien holder på å bli tynnslitt. Disse folka er ikke de sikreste hjemmekampene på kupongen.
Og så stikker vi.
Teksten er hentet fra Pondus nr. 7 - 2003