Sitater fra forsikringsverdenen
Legg innLagt inn:25 sep 2003 16:55
Hva er det egentlig som får oppegående folk til å uttrykke seg slik, og skrive slike "gullkorn" ved forklaringer, forsikringsoppgjør og lignende? Ikke vet vi, men moro er det lell. Disse gullkornene er oversatt pinlig nøyaktig - nærmest ord for ord - slik at det burleske i setningene beholdes i størst mulig grad.
Når jeg skulle kjøre hjem, kjørte jeg inn på feil gård og traff et tre som jeg ikke har på min tomt.
Jeg trodde ruten var nede, men når jeg stakk hodet gjennom den merket jeg at den var stengt.
Jeg hadde kjørt bil i 40 år da jeg sovnet bak rattet.
Bilen stor parkert da jeg var så uheldig å rygge på ham.
Jeg sa til politiet at jeg ikke var skadet, men da jeg tok av meg hatten, merket jeg et stort brudd på skallen.
Jeg fløytet, men det kom ingen lyd for bilhornet var stjålet.
Uhellet skjedde på grunn av at veien svingte på seg.
For å unngå kollisjon kjørte jeg på den andre bilen.
Jeg kolliderte med en stillestående sporvogn som kom fra motsatt retning.
Jeg kjørte over en fyr, men han erkjente at feilen var hans siden han hadde blitt overkjørt fra før.
Jeg kjørte på en lyktestolpe som jeg ikke så fordi noen stod foran den og skjulte den.
Den døde kom syklende fra venstre.
Kua gikk mot bilen og siden fikk jeg høre at den ikke var riktig klok.
Fotgjengeren visste ikke i hvilken retning han skulle springe så jeg kjørte over ham.
Min mann var ute å svømte så jeg måtte få tak i en annen mann.
En lyktestolpe kom farende mot bilen og skadet den på to steder.
På torsdager bruker fruen å ha vaskedag og når jeg kom hjem på kvelden slo jeg i stykker sideruten og to fortenner.
Bilen ble ikke skadet, hvilket kan sees på grindstolpen.
Det ene forhjulet havnet i grøfta, foten hoppet fra gasspedalen til bremsepedalen, for over veien til den andre siden og havnet i en trestamme.
Motorsyklisten døde senere på grunn av skadene han fikk på sykehuset.
Når ulykken inntraff satt jeg på toalettet og kunne således ikke avverge ulykken.
Min passasjer er for øvrig medlem av Norges Fotballforbunds lovkomité...
Årsaken til kollisjonen var to unge damer som sto på fortauet og ventet på å krysse Rådhusgata.
Jeg er ikke ute etter å forskyve skyld eller fraskrive meg ansvar, men kan bare konstatere fakta, og det ser svært dårlig ut for min del.
Jeg vil gjerne gjøre oppmerksom på at vanligvis kjører jeg alltid veldig forsiktig i den svingen.
Hans skyld - Han holdt altfor liten avstand til bilen bak.
Jeg vil si at jeg har 50% skyld og motparten 75%.
Fikk "kink" i nakken, lege vil bli hjemsøkt.
Jeg vil fortelle at alt som tidligere er skrevet på dette skadeskjemaet, er skrevet av fører A. Jeg er fører B. Fører B er helt omtåket etter sammenstøtet.
Det går ikke an å påstå at jeg holdt for stor fart. Bilen ble dyttet av min 72 år gamle søster.
Jeg kjørte aldeles ikke for fort. Jeg hadde jo to koldtbord bak i bilen!
Jeg gjør oppmerksom på at verken jeg (A) eller B mener det var slik det skjedde, men et meget innpåslitent vitne (hr. Holm) overtok fullstendig styringen da vi skulle skrive skademeldingen.
I forvirringen som fulgte etter sammenstøtet, ble skademeldingsskjemaet delvis feil og ufullstendig utfylt. Det skyldes at vi ikke hadde noe skademeldingsskjema.
Beklager håndskriften, men det at jeg skriver som en gris betyr ikke at jeg kjører som en.
Snøvær + natt = dårlig sikt.
Jeg fullførte svingen etter at veien hadde rettet seg ut.
Jeg prøvde så godt jeg kunne å avvikle en kollisjon.
Jeg skjønte at ulykken kunne unngås og svingte til høyre for å forhindre dette.
Jeg kom kjørende mot nevnte kryss, senket farten, så meg godt om, kjørte så ut i krysset - og traff hr. Pettersen. Dette er for meg en helt vanlig prosedyre. For et valg! Skulle jeg treffe bil B eller bil C? Jeg traff begge!
Jeg skulle ut på E18, men på grunn av Bs plassering hadde jeg redusert sikt. Da jeg så en luke, kjørte jeg litt frem. Der fikk jeg bedre oversikt, og da så jeg at det ikke var noen luke likevel.
Jeg ga gass for å komme meg unna, men han klarte å treffe meg likevel. Jeg tenkte vi kunne praktisere glidelåsprinsippet. Det tenkte ikke han.
Bil A stoppet foran bommen som følge av feil filvalg. Om bil B klarte å stoppe i tide, er usikkert, men bil C, D og E traff bil B fortløpende. Jeg kom som bil F.
I hele februar og spesielt på ulykkesdagen var det kommet mye nedfalssnø og føret var ekstremt glatt. Bilen min bare skled fremover - jeg hadde ikke en sjanse!
Det snødde nysnø og var veldig glatt. Kom kjørende på fire-fem centimeter tykt slapseføre (grønnsåpelignende).
Det hadde frosset på om natten, så veien var helt isolert. Bilen min skled nærmest på eget initiativ inn i bil B.
Null sikt, snødde veldig. Det kom et vindkast (tror jeg) og jeg mistet all kontakt med bilen.
Bil B skulle svinge til høyre, men lot være å bruke blinklys da det var såpeglatt.
Plutselig grep brøytekanten tak i forhjulet mitt og dro bilen rundt så den traff en stolpe.
Dagen før hadde det kommet et snøfall på 10-15 cm, så egentlig hadde jeg tenkt å la bilen stå den dagen, men hensikten med turen var jo å kjøre til byen og kjøpe frimerker og sende to brev jeg hadde skrevet tidligere på kvelden.
Elgen snudde dessverre ved autovernet i midtrabatten. Hadde den fortsatt over veien hadde uhellet vært unngått, så det er ingen tvil om hvem sin skyld det var.
Hva som videre skjedde er vanskelig å si, da elgen lå over frontruta og sperret hele utsikten.
De reinsdyra som var i veien skal ikke være der, for der er det ikke noe reinbeiteland. Så er det noen som har skyld her, så må det være samene, som eier dyra.
Hunden var sort og lite synlig i mørket. Etter sammenstøtet oppførte den seg litt merkelig, men hundens eier opplyste senere at den aldri hadde vært helt god.
Det falt naturlig for begge kjøretøyene å kjøre slik det ble gjort, men i ettertid kan en jo lure på hvor lurt det var.
Jeg mener kollisjonen kunne vært unngått hvis ikke to biler hadde prøvd å kjøre inn i den smale undergangen samtidig.
Det var akkurat ikke plass til to biler i bredden. Oppdaget vi.
Lastebilen holdt altfor stor fart tatt i betraktning at den manglet bremser.
Ulykken kunne vært unngått hvis begge hadde klart å stoppe.
Jeg har også en teori om at bilen som kjørte inn i meg bakfra, hadde større fart enn meg.
Han hadde ikke tid til å fylle ut skademeldingen da han "var på vei for å hente Gunnar".
Det hele var min skyld, men fører B sa at det var OK og at jeg bare skulle glemme skadene på hans bil. Det skulle han få fikset selv, sa han. Det viktigste for ham var at kona aldri fikk vite at han hadde vært akkurat der akkurat da.
Den eneste synlige skaden er en ulyd på venstre side når vi svinger til høyre.
Jeg kan ikke skjønne at en hjulkapsel er noe å bråke om.
Vi kolliderte bare litt.
Ikke mye å lage bråk om synes jeg - skadene var helt meningsløse.
Jeg tilbakeviser Bs påstand vedrørende trafikkuhellet i rundkjøringen. Han nevner noe om en høy kum (15-20 cm) i grøfta. Hva hadde han i grøfta å gjøre? Dessuten sier han at han måtte bremse kraftig, bare det tilsier jo at han hadde stor fart. Og dessuten kjørte han jo inn i meg en gang til lenger fremme. Så det så!
Jeg rakk dessverre ikke å notere den andre bilens personalia.
Min hustru og jeg fikk inntrykk av at motparten hadde det svært travelt. Dette kan være forklaringen på at hun kom i så stor fart.
Først da vi skrev skademelding så jeg at bil A var registrert på en trafikkskole.
Bil A var ikke merket med noe "skole"-skilt. Er ikke trafikkskoler momspliktige?
Det virker som om føreren av bil B ikke satte foten på bremsen i det hele tatt. I den situasjonen han befant seg i, dvs på full fart mot meg, virket det noe forunderlig.
Når jeg skulle kjøre hjem, kjørte jeg inn på feil gård og traff et tre som jeg ikke har på min tomt.
Jeg trodde ruten var nede, men når jeg stakk hodet gjennom den merket jeg at den var stengt.
Jeg hadde kjørt bil i 40 år da jeg sovnet bak rattet.
Bilen stor parkert da jeg var så uheldig å rygge på ham.
Jeg sa til politiet at jeg ikke var skadet, men da jeg tok av meg hatten, merket jeg et stort brudd på skallen.
Jeg fløytet, men det kom ingen lyd for bilhornet var stjålet.
Uhellet skjedde på grunn av at veien svingte på seg.
For å unngå kollisjon kjørte jeg på den andre bilen.
Jeg kolliderte med en stillestående sporvogn som kom fra motsatt retning.
Jeg kjørte over en fyr, men han erkjente at feilen var hans siden han hadde blitt overkjørt fra før.
Jeg kjørte på en lyktestolpe som jeg ikke så fordi noen stod foran den og skjulte den.
Den døde kom syklende fra venstre.
Kua gikk mot bilen og siden fikk jeg høre at den ikke var riktig klok.
Fotgjengeren visste ikke i hvilken retning han skulle springe så jeg kjørte over ham.
Min mann var ute å svømte så jeg måtte få tak i en annen mann.
En lyktestolpe kom farende mot bilen og skadet den på to steder.
På torsdager bruker fruen å ha vaskedag og når jeg kom hjem på kvelden slo jeg i stykker sideruten og to fortenner.
Bilen ble ikke skadet, hvilket kan sees på grindstolpen.
Det ene forhjulet havnet i grøfta, foten hoppet fra gasspedalen til bremsepedalen, for over veien til den andre siden og havnet i en trestamme.
Motorsyklisten døde senere på grunn av skadene han fikk på sykehuset.
Når ulykken inntraff satt jeg på toalettet og kunne således ikke avverge ulykken.
Min passasjer er for øvrig medlem av Norges Fotballforbunds lovkomité...
Årsaken til kollisjonen var to unge damer som sto på fortauet og ventet på å krysse Rådhusgata.
Jeg er ikke ute etter å forskyve skyld eller fraskrive meg ansvar, men kan bare konstatere fakta, og det ser svært dårlig ut for min del.
Jeg vil gjerne gjøre oppmerksom på at vanligvis kjører jeg alltid veldig forsiktig i den svingen.
Hans skyld - Han holdt altfor liten avstand til bilen bak.
Jeg vil si at jeg har 50% skyld og motparten 75%.
Fikk "kink" i nakken, lege vil bli hjemsøkt.
Jeg vil fortelle at alt som tidligere er skrevet på dette skadeskjemaet, er skrevet av fører A. Jeg er fører B. Fører B er helt omtåket etter sammenstøtet.
Det går ikke an å påstå at jeg holdt for stor fart. Bilen ble dyttet av min 72 år gamle søster.
Jeg kjørte aldeles ikke for fort. Jeg hadde jo to koldtbord bak i bilen!
Jeg gjør oppmerksom på at verken jeg (A) eller B mener det var slik det skjedde, men et meget innpåslitent vitne (hr. Holm) overtok fullstendig styringen da vi skulle skrive skademeldingen.
I forvirringen som fulgte etter sammenstøtet, ble skademeldingsskjemaet delvis feil og ufullstendig utfylt. Det skyldes at vi ikke hadde noe skademeldingsskjema.
Beklager håndskriften, men det at jeg skriver som en gris betyr ikke at jeg kjører som en.
Snøvær + natt = dårlig sikt.
Jeg fullførte svingen etter at veien hadde rettet seg ut.
Jeg prøvde så godt jeg kunne å avvikle en kollisjon.
Jeg skjønte at ulykken kunne unngås og svingte til høyre for å forhindre dette.
Jeg kom kjørende mot nevnte kryss, senket farten, så meg godt om, kjørte så ut i krysset - og traff hr. Pettersen. Dette er for meg en helt vanlig prosedyre. For et valg! Skulle jeg treffe bil B eller bil C? Jeg traff begge!
Jeg skulle ut på E18, men på grunn av Bs plassering hadde jeg redusert sikt. Da jeg så en luke, kjørte jeg litt frem. Der fikk jeg bedre oversikt, og da så jeg at det ikke var noen luke likevel.
Jeg ga gass for å komme meg unna, men han klarte å treffe meg likevel. Jeg tenkte vi kunne praktisere glidelåsprinsippet. Det tenkte ikke han.
Bil A stoppet foran bommen som følge av feil filvalg. Om bil B klarte å stoppe i tide, er usikkert, men bil C, D og E traff bil B fortløpende. Jeg kom som bil F.
I hele februar og spesielt på ulykkesdagen var det kommet mye nedfalssnø og føret var ekstremt glatt. Bilen min bare skled fremover - jeg hadde ikke en sjanse!
Det snødde nysnø og var veldig glatt. Kom kjørende på fire-fem centimeter tykt slapseføre (grønnsåpelignende).
Det hadde frosset på om natten, så veien var helt isolert. Bilen min skled nærmest på eget initiativ inn i bil B.
Null sikt, snødde veldig. Det kom et vindkast (tror jeg) og jeg mistet all kontakt med bilen.
Bil B skulle svinge til høyre, men lot være å bruke blinklys da det var såpeglatt.
Plutselig grep brøytekanten tak i forhjulet mitt og dro bilen rundt så den traff en stolpe.
Dagen før hadde det kommet et snøfall på 10-15 cm, så egentlig hadde jeg tenkt å la bilen stå den dagen, men hensikten med turen var jo å kjøre til byen og kjøpe frimerker og sende to brev jeg hadde skrevet tidligere på kvelden.
Elgen snudde dessverre ved autovernet i midtrabatten. Hadde den fortsatt over veien hadde uhellet vært unngått, så det er ingen tvil om hvem sin skyld det var.
Hva som videre skjedde er vanskelig å si, da elgen lå over frontruta og sperret hele utsikten.
De reinsdyra som var i veien skal ikke være der, for der er det ikke noe reinbeiteland. Så er det noen som har skyld her, så må det være samene, som eier dyra.
Hunden var sort og lite synlig i mørket. Etter sammenstøtet oppførte den seg litt merkelig, men hundens eier opplyste senere at den aldri hadde vært helt god.
Det falt naturlig for begge kjøretøyene å kjøre slik det ble gjort, men i ettertid kan en jo lure på hvor lurt det var.
Jeg mener kollisjonen kunne vært unngått hvis ikke to biler hadde prøvd å kjøre inn i den smale undergangen samtidig.
Det var akkurat ikke plass til to biler i bredden. Oppdaget vi.
Lastebilen holdt altfor stor fart tatt i betraktning at den manglet bremser.
Ulykken kunne vært unngått hvis begge hadde klart å stoppe.
Jeg har også en teori om at bilen som kjørte inn i meg bakfra, hadde større fart enn meg.
Han hadde ikke tid til å fylle ut skademeldingen da han "var på vei for å hente Gunnar".
Det hele var min skyld, men fører B sa at det var OK og at jeg bare skulle glemme skadene på hans bil. Det skulle han få fikset selv, sa han. Det viktigste for ham var at kona aldri fikk vite at han hadde vært akkurat der akkurat da.
Den eneste synlige skaden er en ulyd på venstre side når vi svinger til høyre.
Jeg kan ikke skjønne at en hjulkapsel er noe å bråke om.
Vi kolliderte bare litt.
Ikke mye å lage bråk om synes jeg - skadene var helt meningsløse.
Jeg tilbakeviser Bs påstand vedrørende trafikkuhellet i rundkjøringen. Han nevner noe om en høy kum (15-20 cm) i grøfta. Hva hadde han i grøfta å gjøre? Dessuten sier han at han måtte bremse kraftig, bare det tilsier jo at han hadde stor fart. Og dessuten kjørte han jo inn i meg en gang til lenger fremme. Så det så!
Jeg rakk dessverre ikke å notere den andre bilens personalia.
Min hustru og jeg fikk inntrykk av at motparten hadde det svært travelt. Dette kan være forklaringen på at hun kom i så stor fart.
Først da vi skrev skademelding så jeg at bil A var registrert på en trafikkskole.
Bil A var ikke merket med noe "skole"-skilt. Er ikke trafikkskoler momspliktige?
Det virker som om føreren av bil B ikke satte foten på bremsen i det hele tatt. I den situasjonen han befant seg i, dvs på full fart mot meg, virket det noe forunderlig.
